Sangen om den røde rubin: Myklesaken og forbudet

Det er få norske bøker som har hatt like dramatisk skjebne som «Sangen om den røde rubin». På under to år gikk Agnar Mykles roman fra å selge 75 000 eksemplarer i Norge til å bli beslaglagt, forbudt og felt som utuktig i norsk rett. Rettssaken som fulgte — Myklesaken — ble en av de mest omtalte i Norges rettshistorie og bidro til å skylle bort en hel generasjons seksualmoral.

Forfatter: Agnar Mykle ·
Utgivelsesår: 30. oktober 1956 ·
Sjanger: Roman ·
Hovedperson: Ask Burlefot ·
Kontrovers: Myklesaken 1957

Nedenfor følger de viktigste bokfaktaene i tabellform.

Hvorfor ble Sangen om den røde rubin forbudt?

Riksadvokaten beordret beslagleggelse av boken både hos forlaget Gyldendal og i bokhandlere over hele Norge, kun måneder etter utgivelsen (Lokalhistoriewiki). Tiltalen ble tatt ut 29. april 1957 mot forfatter Agnar Mykle og forlagsdirektør Harald Grieg, anklaget for brudd på straffeloven §211 nr.1b — utgivelse av utuktige skrifter (Publishing Perspectives).

Myklesaken og rettssaken

Hovedforhandlingene i Oslo byrett pågikk fra 16. til 30. september 1957 — en uvanlig lang prosess der hele boken ble lest høyt i rettssalen (Publishing Perspectives). Dommen falt 10. oktober 1957: Mykle og Grieg ble frikjent på grunn av rettsvillfarelse, men restopplaget av boken ble inndratt og erklært utuktig (Lokalhistoriewiki). Høyesterett omgjorde imidlertid avgjørelsen 9. mai 1958 og opphevet inndragningen fullstendig (Wikipedia (norsk)).

«Romanen var utuktig i lovens forstand, til tross for ‘den meget rummelige målestokk’»

— Oslo byrett, dom 10. oktober 1957 (Lokalhistoriewiki)

Årsaker til beslagleggelsen

Nasjonalbiblioteket omtaler saken som et eksempel på statlig sensur rettet mot Mykle i 1957 — en av de siste store utuktssakene i Norge (Nasjonalbiblioteket).

Saken utløste en bred debatt om utuktsparagrafen og dens rolle i norsk rettssystem, og bidro til å belyse spenningen mellom litterær frihet og offentlig moral på midten av 1950-tallet (OAPEN). Konsekvensen ble at Norge fikk en offentlig drøfting av sensurlover som ellers hadde ligget uimotsagt i tiår — Mykle selv omtalte senere saken som sin personlige «krisefiksjon».

Hva handler Sangen om den røde rubin om?

Romanen er en fortsettelse av Mykles tidligere verk «Lasso rundt fru Luna» fra 1954 og følger hovedpersonen Ask Burlefot ved Bergen økonomiske høgskole i 1937 (Publishing Perspectives). Boken skildrer den unge studentens erotiske og personlige utvikling gjennom en rekke relasjoner og opplevelser.

Ask Burlefots reise

Ask Burlefot fremstilles som en ung mann som søker enhet mellom lyst og romantikk — et tema som var usedvanlig dristig for norsk litteratur på 1950-tallet. Romanen utforsker temaer som skam, identitet og seksuell modning, og Mykle bruker den fiktive fortellerstemmen til å utforske menneskets indre konflikter på en måte som brakte ham i direkte konflikt med norsk lovgivning.

Temasentraler: skam og triumf

Bokens behandling av seksualitet og skam resonnerte med lesere internasjonalt: engelske utgaver solgte over 1 million eksemplarer på begynnelsen av 1960-tallet (Publishing Perspectives). Til tross for — eller kanskje på grunn av — den norske rettssaken, oppnådde boken en global leserkrets som fant noe gjenkjennelig i Burlefots indre reise.

Det som gjorde boken kontroversiell i Norge, ble altså nettopp det som sikret dens internasjonale appell — en ironi som ikke gikk tapt verken på samtiden eller på ettertiden.

Hvem er Agnar Mykle?

Agnar Mykle (født våren 1915 i Trondheim, død 1994) var en norsk forfatter som ble kjent for sine kontroversielle romaner som utforsket menneskelig seksualitet og intime relasjoner (SRM.net). «Sangen om den røde rubin» er hans mest kjente verk og står som midtverket i en planlagt trilogi om Ask Burlefot.

Bakgrunn og bosted

Mykle vokste opp i Trondheim og utdannet seg til å bli en av etterkrigstidens mest sentrale norske forfattere. Selv om fødselsåret 1915 er bekreftet, er den eksakte fødselsdatoen fortsatt uklar i offentlige kilder.

Andre verk

Foruten «Lasso rundt fru Luna» (1954) og «Sangen om den røde rubin» (1956), planla Mykle en tredje bok i trilogien som aldri ble utgitt. Etter rettssaken skrev han flere verk, men ingen oppnådde samme oppmerksomhet som «Sangen om den røde rubin».

«Jeg har overlevd min egen korsfestelse»

— Agnar Mykle, forfatter (Publishing Perspectives)

Mykles evne til å transformere personlig lidelse til litteratur ble både hans merke og hans byrde — særlig etter en rettssak som gjorde ham til et symbol på sensurens vilkårlighet.

Hva er sammenhengen med andre forbudte bøker?

«Sangen om den røde rubin» inntar en spesiell plass i norsk litteraturhistorie som en av de siste store utuktssakene i Norge (GitHub Pages). Sammenlignet med andre kontroversielle verker fra perioden, var Mykles sak usedvanlig på grunn av omfanget og den offentlige oppmerksomheten.

Uten en tråd og Myklesaken

Mens «Uten en tråd» — en annen Mykle-roman — også var gjenstand for diskusjon, var det «Sangen om den røde rubin» som utløste den fulle rettslige prosessen. Begge bøkene utforsket seksualitet åpent, men den senere romanens lengre format og mer detaljerte skildringer førte til at saken eskalerte.

Anne Franks dagbok og andre

Internasjonalt finnes det flere paralleller: «Anne Franks dagbok» ble forbudt enkelte steder på grunn av sitt innhold, men de juridiske utfallene varierte. Myklesaken skiller seg ut ved at den norske Høyesterett til slutt frikjente boken, noe som markerer et vendepunkt i norsk holdning til litterær frihet. I Finland ble «Sangen om den røde rubin» konfiskert og brent — et eksempel på strengere sensur enn i Norge (Wikipedia (engelsk)).

Det som skiller Norge fra nabolandene er nettopp Høyesteretts avgjørelse i 1958 — en dom som ikke bare frikjente boken, men som også signaliserte en ny tid for norsk sensurlovgivning.

Hvor kan man finne Sangen om den røde rubin i dag?

I dag er boken lett tilgjengelig for norske lesere. Gyldendal, forlaget som opprinnelig utga verket i 1956, har fortsatt boken i sitt sortiment i pocketutgave. I tillegg er verket tilgjengelig digitalt via Nasjonalbiblioteket, som har gjort en rekke norske litterære verk tilgjengelige for fri lesing.

Digitale utgaver

Nasjonalbiblioteket tilbyr tilgang til «Sangen om den røde rubin» som del av sitt arbeid med å bevare norsk kulturarv (Nasjonalbiblioteket). Digitale plattformer som Ark.no og andre bokhandlere selger både fysiske og digitale utgaver.

Bokhandlere som Norli

De fleste norske bokhandlere, inkludert kjeder som Norli, fører «Sangen om den røde rubin» i sine sortiment. Boken er tilgjengelig i standardutgaver og er en del av den norske litterære kanon som stadig leses og diskuteres. Bokhandlere som Norli, inkludert kjeder som Norli, fører «Sangen om den røde rubin» i sine sortiment, og du kan Les mer om summary trondheimaktuelt.com om dens utrolige reise.

Det ironiske er at en bok en gang ansett som så farlig at den ble brent i Finland og forbudt i Sverige, i dag står fritt tilgjengelig på norske bokhyller — et vitnesbyrd om hvor langt norsk sensurdebatt har kommet.

Relatert lesning: Celin Bizet Ildhusøy-drapet · Hvor mange bor i Trondheim

Ofte stilte spørsmål