Gutten i den stripete pyjamasen er fiksjon, ikke dokumentasjon av hvordan Auschwitz fungerte. John Boynes roman kom i 2006, og Mark Hermans filmatisering kom i 2008. Bruno er ni år i boken. Fortellingen kan være et utgangspunkt for samtale, men historiske slutninger må kontrolleres mot andre kilder.
Boken: en roman med historisk bakgrunn
Forlaget Penguin oppgir at John Boynes roman er fra 2006, og beskriver Bruno som ni år gammel. Dette er opplysninger om verket og hovedpersonen, ikke dokumentasjon av livet i en konsentrasjonsleir.
Det avgjørende skillet går mellom fortellingens oppdiktede personer og hendelser og den virkelige historiske bakgrunnen. At romanen er fiksjon, betyr ikke at Holocaust eller Auschwitz er oppdiktet.
Filmen: hva som er bekreftet
Miramax’ filmomtale oppgir 2008 som utgivelsesår, Mark Herman som regissør og Asa Butterfield blant skuespillerne. Handlingsomtalen følger en flytting fra Berlin til Polen. Det er en beskrivelse av filmens handling, ikke en historisk kilde til forholdene i Auschwitz.
| Opplysning | Boken | Filmen |
|---|---|---|
| Utgivelsesår | 2006 | 2008 |
| Opphav | John Boyne, forfatter | Mark Herman, regissør |
| Brunos alder | Ni år | Ikke bekreftet i kildegrunnlaget her |
Bokopplysningen om Brunos alder bør derfor ikke automatisk overføres til filmen. Norsk aldersgrense og norske strømmerettigheter er heller ikke kontrollert her.
Historisk kildekritikk: hva UCL fant
I en undersøkelse fra UCL Centre for Holocaust Education beskrives det hvordan fortellingen har bidratt til misvisende forestillinger om Holocaust blant elever. Ett eksempel er oppfatningen av at vanlige tyskere var uvitende om overgrepene.
Undersøkelsen gjelder engelske elever og lærere. Den bør ikke omtales som en kartlegging av norsk undervisning eller som et uttrykk for hva alle historikere mener. Den gir likevel en konkret grunn til å spørre hvilke historiske antakelser leseren eller seeren tar med seg fra fortellingen.
Hold to spørsmål fra hverandre: «Hva skjer i denne historien?» besvares med boken eller filmen. «Hvordan fungerte Auschwitz?» krever historiske kilder. Et handlingsreferat kan ikke erstatte det siste.
Slik sammenligner du bok og film
En nyttig sammenligning undersøker både fortellermåte og hva du oppfatter som historisk troverdig. At en scene virker overbevisende, er ikke i seg selv belegg for at den kunne ha skjedd.
- Velg en avgrenset hendelse. Noter hva teksten uttrykker med ord, og hva filmen formidler gjennom bilder, lyd og skuespill.
- Undersøk perspektivet. Hvem får du vite mest om? Hvem får sympati, og hvilke menneskers erfaringer blir mindre synlige?
- Skill observasjon fra slutning. Skriv først hva verket faktisk viser. Skriv deretter hva du selv antar om den historiske situasjonen.
- Kontroller historiske påstander. Hvis en hendelse gir inntrykk av bestemte forhold rundt vakthold, bevegelsesfrihet eller kunnskap om overgrep, undersøk dette i vitnesbyrd og historiske fremstillinger med tydelig avsender.
- Oppgi kildetypen. Marker om en opplysning kommer fra romanen, filmen, forlaget, filmomtalen eller en historisk kilde.
Spørsmål som gjør samtalen mer presis
- Hva vet en person i fortellingen, og hva vet leseren eller seeren?
- Blir en persons uvitenhet tolket som bevis for at en hel befolkning ikke visste?
- Hvilke konkrete hendelser må kontrolleres mot vitnesbyrd og historiske kilder?
For videre arbeid med litterær analyse kan du lese guiden til Vi er fem. Skillet mellom et litterært verk og virkelige hendelser er også relevant i omtalen av Sangen om den røde rubin og Myklesaken. Flere filmguider finnes under film og serier.
Skal dere se sammen med barn, kan du bruke vår guide til filmvalg og aldersgrenser før dere velger.
Kilder og videre lesing
- Penguin: The Boy in the Striped Pyjamas av John Boyne
- Miramax: The Boy in the Striped Pajamas
- UCL Centre for Holocaust Education: forskningsnotat om The Boy in the Striped Pyjamas
Er noe feil eller utdatert? Send oss artikkeladressen og det som bør rettes. Les om kilder og lenker.